Reg.Nr. i MJVV's
Database
Database
Beliggenhet
GRØNLI ØST
060a-e
Navn
Beskrivelse av forekomsten
Ligger på Leksdal Statsalmenning, 100 m sør for Vestre Grønlivatnet på kote 430.
1700 m nordøst for enden av Almenningsveien.
Trøndelag Fylke, Stjørdal Kommune.
Her er vi ved den største gruva i Mostadmarka, med dagstoller på opptil 15-20 m og en synk som er målt til 28-30 m av MJVV. Det finnes flere kulturminner, bla spor etter ei hestevandring som man antar ble brukt for å heise både malm og vann opp av gruva. (ved 060d). Det sees også hytteruiner og en brønn. Dette vitner om at det her ble bygget et lite gruvesamfunn med noe infrastruktur.
Gammel drift - helt sikkert 1700 tallet, men ikke omtalt i 1686-rapporten.
Reg. 060a er en lang og smal dagstoll som skrår oppover mot øst. Her ligger igjen mange, tildels store malmblokker i bunnen av gruvestollen.
Diverse kildehenvisninger:
Stjørdalsboka bd lll, Lånke Herad har følgende kilder.
1) si. 848: Halstein Toresen t. 1762 - d. 1801. Var uten tvil arbeider på Grønlien gruver.
2) si. 768: Peder Hansen f. i Ålen 1766 - d 16.3.1832. Uten tvil arbeider ved Grønlien
gruver.
3) si. 767: lngebrigt Larsen f. 1758 i Tolga, d 30.4.1837. Kom truleg til Lånke som
arbeider ved Grønlien gruver.
4) si. 750: Einar lngebrigtsen f. i Haltdalen. Kom truleg til Lånke som arbeider ved
Grønlien gruver. I dei siste åra fór han omkring som tiggar.
5) si. 508: Jacob With, f. 1717, gravlagt ved Lånke kyrkje 20,2. 1791. Var bergskrivar ved Mostadmarken Jernverk og Grønli gruver. Bodde på Jøsås Østre (Store Jøsås). Se også Malvik BB (Halse 1958), bd lll, s 351.
6) si. 478: Strømme Clemetsen f. på Strømmevoll i Hitterdalen, Røros Landsokn, 1764. Det er truleg at det var Grønli gruver på Leksdal allmenning som lokka han til
Selbu bygdebok bd 3 har følgende:
1) si. 377: Jon Bardosen Fossan t.1731, d. 1795 omkom under gruvearbeid, trolig i
gruva (Grønligruva?) til Mostadmark-verket.
2) si. 420: Broren til Jon, Arne Bardosen Fossan arbeidet også i gruva. Han var født i 1746 og døde i 1784.
Malvik bygdebok bd.1 har følgende:
Si. 258: De to siste som brøt malm i Grønligruva var Lars Lund, f. 1813 og Peder Hårstad fra Selbu.
Anders Bersvendsen Amdal (Nordigarden) kom fra en husmannsplass på
Nergarden, Eidem. Han arbeidet i Grønligruvene før han kom til Amdal. Bodde i Amdal i Selbu fra 1775 til 1806.
I Lars Lunds brevkopibok omtales Peder P. Jesaas som stiger ved Grønlien 1832
Peder Pedersen Jesaas ble også kalt "Peder Stiger". Broren het Esten Pedersen.
Brevet hvor han nevnes er datert 14. juli 1839.
bygda.
Stjørdal Bygdemuseum har ei eske som er gjort på Grønligruva i 1829.
Ei tilsvarende treeske er også i privat eie i Hommelvik.
Et restlager med malm, (sannsyligvis blandet med gråberg) ligger nordøst for den største gruva, (Reg 060d) i skråningen mot myra ved østre enden av Vestre Grønlivatnet, - anslås til ca. 400 tonn.
Det er tatt 3 malmprøver med litt magnetitt i grønnstein/grønnskifer, spor av kis.
Bergrunnen i området er: Grønnstein, grønnskifer med overgang til amfibolitt.
Gammel drift - helt sikkert 1700 tallet, men ikke omtalt i 1686-rapporten.
Reg. 060a er en lang og smal dagstoll som skrår oppover mot øst. Her ligger igjen mange, tildels store malmblokker i bunnen av gruvestollen.
Diverse kildehenvisninger:
Stjørdalsboka bd lll, Lånke Herad har følgende kilder.
1) si. 848: Halstein Toresen t. 1762 - d. 1801. Var uten tvil arbeider på Grønlien gruver.
2) si. 768: Peder Hansen f. i Ålen 1766 - d 16.3.1832. Uten tvil arbeider ved Grønlien
gruver.
3) si. 767: lngebrigt Larsen f. 1758 i Tolga, d 30.4.1837. Kom truleg til Lånke som
arbeider ved Grønlien gruver.
4) si. 750: Einar lngebrigtsen f. i Haltdalen. Kom truleg til Lånke som arbeider ved
Grønlien gruver. I dei siste åra fór han omkring som tiggar.
5) si. 508: Jacob With, f. 1717, gravlagt ved Lånke kyrkje 20,2. 1791. Var bergskrivar ved Mostadmarken Jernverk og Grønli gruver. Bodde på Jøsås Østre (Store Jøsås). Se også Malvik BB (Halse 1958), bd lll, s 351.
6) si. 478: Strømme Clemetsen f. på Strømmevoll i Hitterdalen, Røros Landsokn, 1764. Det er truleg at det var Grønli gruver på Leksdal allmenning som lokka han til
Selbu bygdebok bd 3 har følgende:
1) si. 377: Jon Bardosen Fossan t.1731, d. 1795 omkom under gruvearbeid, trolig i
gruva (Grønligruva?) til Mostadmark-verket.
2) si. 420: Broren til Jon, Arne Bardosen Fossan arbeidet også i gruva. Han var født i 1746 og døde i 1784.
Malvik bygdebok bd.1 har følgende:
Si. 258: De to siste som brøt malm i Grønligruva var Lars Lund, f. 1813 og Peder Hårstad fra Selbu.
Anders Bersvendsen Amdal (Nordigarden) kom fra en husmannsplass på
Nergarden, Eidem. Han arbeidet i Grønligruvene før han kom til Amdal. Bodde i Amdal i Selbu fra 1775 til 1806.
I Lars Lunds brevkopibok omtales Peder P. Jesaas som stiger ved Grønlien 1832
Peder Pedersen Jesaas ble også kalt "Peder Stiger". Broren het Esten Pedersen.
Brevet hvor han nevnes er datert 14. juli 1839.
bygda.
Stjørdal Bygdemuseum har ei eske som er gjort på Grønligruva i 1829.
Ei tilsvarende treeske er også i privat eie i Hommelvik.
Et restlager med malm, (sannsyligvis blandet med gråberg) ligger nordøst for den største gruva, (Reg 060d) i skråningen mot myra ved østre enden av Vestre Grønlivatnet, - anslås til ca. 400 tonn.
Det er tatt 3 malmprøver med litt magnetitt i grønnstein/grønnskifer, spor av kis.
Bergrunnen i området er: Grønnstein, grønnskifer med overgang til amfibolitt.
Berggrunnskart der forekomst er vist med blått punkt
Grønli Øst
Foto viser hovedgruva Reg. 060d. Nils Bakmark lodder dybden, og kom til 22m. Bjørn Viken står bak
Kartkoordinater UTM32
N=7025702 & Ø=600559
Foto: Odd Bjørkli