Her var malmtomta plassert på verksområdet
i de to siste driftsperiodene (1753 - 1880)
i de to siste driftsperiodene (1753 - 1880)
En arbeidskar bryter malm i ei åpen gruve
I den første driftsperioden (1653-1695) ble malm hentet fra gruver i Mostadmarka. Malmtomta lå i denne perioden ved foten av Kvernfossen ved siden av den eldste masovnruinen.
l den andre perioden (1753-1818) måtte malm også hentes fra Sunnmøre (Averøya), Smøla, Bispøyan mellom Hitra og Frøya og fra Ormli ved Langvatnet i Rana.
l den siste driftsperioden (1822-1880) ble malmen i hovedsak hentet fra Grønligruva i Leksdalen og fra Ormli ved Langvatnet i Rana.
Malmtomta lå nå nordvest for masovnen på øvre verksområde.
Mot slutten av den 2. driftsperioden ble det årlig produsert ca 110 til 140 tonn jern i masovnen.
l den andre perioden (1753-1818) måtte malm også hentes fra Sunnmøre (Averøya), Smøla, Bispøyan mellom Hitra og Frøya og fra Ormli ved Langvatnet i Rana.
l den siste driftsperioden (1822-1880) ble malmen i hovedsak hentet fra Grønligruva i Leksdalen og fra Ormli ved Langvatnet i Rana.
Malmtomta lå nå nordvest for masovnen på øvre verksområde.
Mot slutten av den 2. driftsperioden ble det årlig produsert ca 110 til 140 tonn jern i masovnen.
Høgberggruva (Flensberg?) ved Nævra
Malmen herfra er blodjernstein (hematitt)
Nedenfor vises noen av malmprøvene som finnes på Museet Mostadmark Jernverk
Magnettitt fra Grønnøya gruve