Gruvene der Mostadmark Jernverk hentet malm fra.
Mostadmark Jernverks Venner har laget et TURKART med informasjon om jernverket og stedsangivelse av gruvene, husmannsplasser og historiske steder tilknyttet verket. Kartet er blant annet tilgjengelig på verket under åpne søndager i juli og august. Noen viktige gruver beskrives noe mer utførlig nedenfor bildet av kartet.
Grønligruvene Nr.13 i Turkart
De største gruvene som lå i rimelig nærhet av Mostadmark Jernverk var Grønli gruver. Den aller største ligger sørøst for enden av Vestre Grønlivatn, ca 100 meter fra bredden av vatnet. Der er det dagstoller på opptil 15–20 meter, og en synk som står full av vatn er målt til 28 meter. Det hevdes at det finnes en stoll her som er opptil 60 meter dyp. Tradisjonen vil ha det til at redskapen som ble brukt i gruva fortsatt finnes i denne stollen. Gruva ble forlatt i all hast da vann fra Grønlivatnet begynte å strømme inn. Ennå finnes det rester og spor etter både hyttemurer og hestevandring her.
30. november 1822 overtok handelshuset Jenssen & Co og Premierløytnant Carl Jacob Halck driften. Grønligruva ble lenset og tatt i bruk igjen. I 1834 stanset Grønligruva for godt. Årsaken var dels at gruva tok inn vann fra Grønlivatnet. Fra bergtippene vet vi at det også ble sortert ut og hentet jernmalm høsten 1838.
Heingruva Nr.3 i Turkart.
Heingruva eller Heinberg gruve er blant de eldste gruvene i Mostadmark, samtidig som det er den siste som har vært i drift. Den blir nevnt så tidlig som i 1686, da i en rapport av Christian Richter som Heenberg-Schurffe. Den ligger på Lånke allmenning tett ved elva Nevra, like ved veien som går til Stordalen. Hvor mye jernmalm som ble tatt ut der vet man ikke. Det er ikke som jernmalmgruve den er mest kjent, det er heiner som har vært denne gruva sin styrke, derav navnet Heingruva.
Flere har drevet uttak av heiner fra Heingruva. En selbygg som ble kalt Hein-Per dro til Heingruva hver sommer for å ta med seg emner til heiner. Disse solgte han så på markedene både på Levanger og i Trondheim. Det var tradisjonelt god omsetning på disse heinene.
Sagnet om sølvgruva ble også knyttet til Heingruva. Enkelte trodde at den egentlige sølvgruva i Svulluskaret var gruvehullet ved Nevra, og at gruva var fylt med vann for å dekke over rikdommen. I 1891 gikk flere sammen om å tømme gruva for vann. Etter hvert kom de ned til en kraftig tømmerkonstruksjon som igjen ga næring til ytterligere optimisme. Alt de fant var imidlertid heinstein. Det viste seg at det var flere rester etter gruvedrift i "vannhullet", men ingen tegn etter noen sølvåre. Det finnes heller ingen sikre tradisjoner om noen sølvåre i dette området, bare et gammelt sagn som ligner mange andre vandresagn fra andre steder i landet.
Gruva ble også lenset i 2006 blant annet med bistand fra lokalbefolkningen. Den gangen ble det funnet en bilhenger, et heimbrentapparat, takplater og ei trekasse som ble benyttet til å heise opp heinemner.
En annen gruve like i nærheten er Neverå gruve (Nr.4). Den ligger litt nedenfor Heingruva.
I nærheten av Neverå gruve ligger Høgberget (Flensberg) gruve (Nr.5). Her er en lang og smal trappetrinns-stoll (smal kløft) med en vakker rød jaspisvegg. Det er mye som tyder på at her har vært tidlig drift, og at det ble brukt fyrsetning.
Jervfjellet (Ikke på Turkart).
I Jervfjellet, nærmere bestemt området Bjørnstadtjønna – Malvikvollen, ligger restene etter 4 gruver/skjerp. Den største er den som ligger vest for Malvikvollen, mellom Fjellstuggu og toppen av Jervfjellet. Ved denne gruva ligger fortsatt et lite malmlager og dagstollen med vann i bunnen er godt synlig. Her var det drift på 1600-tallet. Gruva inneholder fortsatt jernmalm. Denne ble kalt "Malvik-Sæther-Gang". I en rapport fra 1686 var det nevnt tre skjerp i dette området. I retning syd fra gruva i Jervfjellet, overfor Malviktjønna, ligger Finnpål-stuggu berghule under noen store steinblokker.
Hermatittgruva Nr. 11 i Turkart
Ikke langt fra Værnesvollforekomstene, mellom Værnesvollen og Grønligruva, finner vi også den såkalte ”Hematittgruva”, omtalt i en rapport av geologen Carl Bugge i 1911. Sistnevnte forekomst er rik på rødfarget hematitt, ”blodjernstein”. I forbindelse med registreringen av gruvene til Mostadmark jernverk har vi funnet at det ble tatt ut hematittrik jaspis fra flere små brudd/skjæringer som ligger i et jaspiskonglomerat. I en av disse skjæringene, som ligger i Næverdalen, ser vi tydelig en ovalformet bergflate som tyder på at det ble brukt fyrsetning.
Det var i den første driftsperioden at hematittmalmen i jaspiskonglomeratet ble tatt ut.
De største gruvene som lå i rimelig nærhet av Mostadmark Jernverk var Grønli gruver. Den aller største ligger sørøst for enden av Vestre Grønlivatn, ca 100 meter fra bredden av vatnet. Der er det dagstoller på opptil 15–20 meter, og en synk som står full av vatn er målt til 28 meter. Det hevdes at det finnes en stoll her som er opptil 60 meter dyp. Tradisjonen vil ha det til at redskapen som ble brukt i gruva fortsatt finnes i denne stollen. Gruva ble forlatt i all hast da vann fra Grønlivatnet begynte å strømme inn. Ennå finnes det rester og spor etter både hyttemurer og hestevandring her.
30. november 1822 overtok handelshuset Jenssen & Co og Premierløytnant Carl Jacob Halck driften. Grønligruva ble lenset og tatt i bruk igjen. I 1834 stanset Grønligruva for godt. Årsaken var dels at gruva tok inn vann fra Grønlivatnet. Fra bergtippene vet vi at det også ble sortert ut og hentet jernmalm høsten 1838.
Heingruva Nr.3 i Turkart.
Heingruva eller Heinberg gruve er blant de eldste gruvene i Mostadmark, samtidig som det er den siste som har vært i drift. Den blir nevnt så tidlig som i 1686, da i en rapport av Christian Richter som Heenberg-Schurffe. Den ligger på Lånke allmenning tett ved elva Nevra, like ved veien som går til Stordalen. Hvor mye jernmalm som ble tatt ut der vet man ikke. Det er ikke som jernmalmgruve den er mest kjent, det er heiner som har vært denne gruva sin styrke, derav navnet Heingruva.
Flere har drevet uttak av heiner fra Heingruva. En selbygg som ble kalt Hein-Per dro til Heingruva hver sommer for å ta med seg emner til heiner. Disse solgte han så på markedene både på Levanger og i Trondheim. Det var tradisjonelt god omsetning på disse heinene.
Sagnet om sølvgruva ble også knyttet til Heingruva. Enkelte trodde at den egentlige sølvgruva i Svulluskaret var gruvehullet ved Nevra, og at gruva var fylt med vann for å dekke over rikdommen. I 1891 gikk flere sammen om å tømme gruva for vann. Etter hvert kom de ned til en kraftig tømmerkonstruksjon som igjen ga næring til ytterligere optimisme. Alt de fant var imidlertid heinstein. Det viste seg at det var flere rester etter gruvedrift i "vannhullet", men ingen tegn etter noen sølvåre. Det finnes heller ingen sikre tradisjoner om noen sølvåre i dette området, bare et gammelt sagn som ligner mange andre vandresagn fra andre steder i landet.
Gruva ble også lenset i 2006 blant annet med bistand fra lokalbefolkningen. Den gangen ble det funnet en bilhenger, et heimbrentapparat, takplater og ei trekasse som ble benyttet til å heise opp heinemner.
En annen gruve like i nærheten er Neverå gruve (Nr.4). Den ligger litt nedenfor Heingruva.
I nærheten av Neverå gruve ligger Høgberget (Flensberg) gruve (Nr.5). Her er en lang og smal trappetrinns-stoll (smal kløft) med en vakker rød jaspisvegg. Det er mye som tyder på at her har vært tidlig drift, og at det ble brukt fyrsetning.
Jervfjellet (Ikke på Turkart).
I Jervfjellet, nærmere bestemt området Bjørnstadtjønna – Malvikvollen, ligger restene etter 4 gruver/skjerp. Den største er den som ligger vest for Malvikvollen, mellom Fjellstuggu og toppen av Jervfjellet. Ved denne gruva ligger fortsatt et lite malmlager og dagstollen med vann i bunnen er godt synlig. Her var det drift på 1600-tallet. Gruva inneholder fortsatt jernmalm. Denne ble kalt "Malvik-Sæther-Gang". I en rapport fra 1686 var det nevnt tre skjerp i dette området. I retning syd fra gruva i Jervfjellet, overfor Malviktjønna, ligger Finnpål-stuggu berghule under noen store steinblokker.
Hermatittgruva Nr. 11 i Turkart
Ikke langt fra Værnesvollforekomstene, mellom Værnesvollen og Grønligruva, finner vi også den såkalte ”Hematittgruva”, omtalt i en rapport av geologen Carl Bugge i 1911. Sistnevnte forekomst er rik på rødfarget hematitt, ”blodjernstein”. I forbindelse med registreringen av gruvene til Mostadmark jernverk har vi funnet at det ble tatt ut hematittrik jaspis fra flere små brudd/skjæringer som ligger i et jaspiskonglomerat. I en av disse skjæringene, som ligger i Næverdalen, ser vi tydelig en ovalformet bergflate som tyder på at det ble brukt fyrsetning.
Det var i den første driftsperioden at hematittmalmen i jaspiskonglomeratet ble tatt ut.
Dette gruvekartet er hengt opp i museet i Contoirbygget ved Mostadmark Jernverk
Mostadmark Jernverk hadde en såkalt Circumference på hele 4,5 mil.
Innafor denne hadde verket kongelig privilegium til å nytte ut ressurser.
Innafor denne hadde verket kongelig privilegium til å nytte ut ressurser.
KLIKK FOR BESKRIVELSE :